Translation | “The Small True Things” from Capital of the Pain by Paul Éluard (1926)

I

On the house of laugh
A bird laughs in its wings.
The world is such quiet
That it’s no longer in its place
And such pleasure
That he lacks nothing.

II

Why I am so beautiful?
Because my master washes me.

III

With your eyes I change like with the moons
And I’m in turn to turn and of plumb and of plume,
An mysterious and black water that encloses you
Or good in your hair in your light victory.

IV

A color lady, a color gent,
One to bosoms, one to hair,
A mouth of passions
And such you see red
The more beautiful is to your knees.

V

To make laugh the certain one,
Is she in stone?
She collapses.

VI

The monster of the leaked air as plumes
Of this bird scorched by fire of the gun.
Its complaint stirs all the long of a wall of tears
And the scissors of eyes cut the melody
Which shoot already in the heart of the chaser.

VII

Nature has become entangled in the strings of your life.
The tree, your shadow, shows naked flesh : the sky.
It has the voice of sand and the gestures of wind.
And all the things you say move behind you.

VIII

She refuses always to understand, to wait,
She laughs to hiding her dread of herself.
She walked always on the arcs of nights.
And everywhere the she passed
She left
The footprint of the broken things.

IX

On this dilapidated sky, on these windows of sweet water,
What face will come, resonant shell,
Calling that the night of the love touches the day.
Mouth opens links to the mouth closed.

X

Unknown, she was my favorite form,
The one who takes me away the worry of being a man,
And I see her and I lost her and I suffered
My pain, like a little of Sun in the cold water.

XI

The men that change and resemble
Are, the session of their days, always closes the eyes
For clear the haze of derision
And…

List of Poetry Translations
(Français, English, Español, Italiano, Deutsch, Nederlands, Svenska)
Anna de Noailles, Francis Jammes, W. B. Yeats, Rupert Brooke, etc.

Merknader om 9 Children’s Pieces, EG 103 av Edvard Grieg: Informasjon, analyse og ytelsesveiledning

Generell oversikt

Edvard Griegs «9 barnestykker», EG 103, er et sett med pianostykker komponert i 1897. Samlingen er kjent for sin enkelhet og sjarm, noe som gjør den tilgjengelig for pianister på mellomnivå. Stykkene er et bevis på Griegs evne til å skape en følelse av norsk musikalsk identitet, selv i mindre, mer intime verk.

En generell oversikt over delene er som følger:

Samlingen består av ni korte stykker for solo piano.

Titlene, ofte på både norsk og tysk, antyder en rekke stemninger og bilder, som «Perlen», «Bønn», «Tap» og «En drøm».

Den musikalske stilen er karakteristisk for Griegs romantikk, og inneholder lyriske melodier, rike harmonier og et fokus på å uttrykke følelser og atmosfære.

Selv om de er ment for et yngre publikum eller som pedagogiske stykker, er de ikke forenklede, og de viser komponistens harmoniske og melodiske oppfinnsomhet.

Settet er et godt eksempel på Griegs bruk av korte, stemningsfulle pianostykker, en form han ofte utforsket, mest kjent i sin større samling av «Lyriske stykker».

Liste over deler

1 Andante, Ruhig feierlich (Andante, rolig og høytidelig)

2 Perlen / Perlen

3 Ved Gellerts grav / Ved Gellerts grav

4 Bønn / Bønn

5 Trykk / Tap

6 Fem å rsdagen / The fifth Anniversary

7 Allegretto con moto (Moderat raskt, med bevegelse)

8 Scherzo

9 En drøm / En drøm

Musikkens kjennetegn

Edvard Griegs «9 barnestykker», EG 103, viser frem mange av hans musikalske signaturkarakteristikker i mindre skala, noe som gjør dem til en flott introduksjon til stilen hans. Samlingen, selv om den er ment for pedagogisk bruk, er et mikrokosmos av Griegs bredere romantiske og nasjonalistiske tendenser.

Her er noen av samlingens viktigste musikalske kjennetegn:

Lyriske melodier og emosjonell dybde: Grieg var en mesterlig melodiktør, og disse stykkene er intet unntak. De inneholder ofte enkle, sanglignende melodier som er dypt uttrykksfulle og fremkaller et bredt spekter av følelser, fra høytideligheten i «Bønn» til den lunefulle karakteren i andre stykker. Dette er et definerende trekk ved hans romantiske stil, som prioriterte personlig følelse og uttrykk.

Harmonisk innovasjon: Griegs harmoniske språk er et kjennetegn på musikken hans, og han viser det selv i disse korte verkene. Han bruker fargerike og ofte overraskende akkordprogresjoner, inkludert kromatikk og uvanlige modulasjoner. Denne innovative harmonien tilfører dybde og en følelse av mystikk eller spenning til musikken, og varsler de impresjonistiske komponistene som skulle følge ham.

Norsk folkemusikkpåvirkning: Som nasjonalistisk komponist er Griegs musikk dypt forankret i norske folketradisjoner. Selv om han ikke siterer folketoner eksplisitt i denne samlingen, innlemmer han ofte rytmene, modusene (som de doriske og lydiske modusene) og melodiske konturene fra norsk folkemusikk. Dette gir stykkene en særegen, nasjonal smak som knytter dem til landskapene og kulturen i hjemlandet hans.

Miniatyrform og struktur: Grieg utmerket seg i å skrive korte «karakterstykker», og denne samlingen er et godt eksempel. Hvert stykke er et konsist musikalsk øyeblikksbilde, ofte etter en enkel struktur som ABA. Kortheten og den klare formen gjør dem svært tilgjengelige for utøvere og lyttere, noe som beviser at kraftfullt uttrykk ikke krever en storstilt komposisjon.

Variasjon av stemninger: Titlene på stykkene hinter til de ulike stemningene Grieg utforsker. Han beveger seg fra det stille og reflekterende («Perlen», «Ved Gellerts grav») til det mer energiske og lekne («Scherzo»). Dette emosjonelle spekteret, fra melankoli til glede, er en sentral del av Griegs romantiske sensibilitet.

Kort sagt er «9 barnestykker» en sjarmerende og tilgjengelig samling som effektivt representerer Griegs musikalske personlighet: lyrisk og følelsesmessig resonant, harmonisk oppfinnsom og dypt knyttet til hans norske arv, alt innenfor den elegante rammen av det korte pianostykket.

Stil(er), sats(er) og komposisjonsperiode

Edvard Griegs «9 barnestykker», EG 103, er et verk fra senromantikken, komponert i 1897. For å forstå stilen er det nyttig å dele opp de ulike aspektene du har spurt om:

Gammelt eller nytt på den tiden?
På tidspunktet for komposisjonen ble Griegs musikk ansett som en del av den etablerte, men fortsatt utviklende, senromantiske tradisjonen. Selv om hans harmoniske språk ofte var friskt og fremtidsrettet, var det ikke så radikalt «nytt» som musikken til hans samtidige som presset inn i modernismen, som Debussy eller Schönberg. Griegs musikk var en kulminasjon og foredling av romantikken snarere enn et totalt brudd med den.

Tradisjonell eller innovativ?
Musikken er en blanding av begge deler. Den er tradisjonell i sin bruk av etablerte former og strukturer (som karakterstykket) og sin avhengighet av romantiske uttrykksidealer. Den er imidlertid nyskapende i sin harmoniske palett og sin dype integrering av norske folkeidiomer. Griegs unike blanding av modale harmonier, kromatisme og folkeinspirerte melodiske fragmenter gjorde lyden hans særegen og innflytelsesrik på senere komponister, spesielt de som ble assosiert med impresjonismen.

Polyfoni eller monofoni?
Musikken er verken strengt monofonisk eller polyfonisk, men snarere homofonisk med polyfoniske elementer. Den dominerende teksturen er en klar, lyrisk melodi støttet av akkordakkompagnement. Dette er typisk for den romantiske stilen, som prioriterte en enkelt, uttrykksfull melodisk linje. Grieg bruker imidlertid ofte motmelodier eller indre stemmer som skaper en rikere, mer polyfonisk tekstur, selv om hovedfokuset fortsatt er på hovedmelodien.

Klassisisme, romantikk, nasjonalisme, impresjonisme, postromantikk eller modernisme?
De mest nøyaktige klassifiseringene av Griegs stil i denne samlingen er:

Romantisk: Dette er den overordnede stilen. Stykkene er svært uttrykksfulle, følelsesdrevne og fokusert på lyrisk melodi og rik harmoni.

Nasjonalisme: Grieg var en sentral skikkelse i den norske nasjonalistbevegelsen innen musikk. Selv om han ikke siterer folkeviser eksplisitt i denne samlingen, merkes innflytelsen dypt i de melodiske konturene, rytmene og modale harmoniene som fremkaller en distinkt norsk karakter. Dette er et av de viktigste aspektene ved stilen hans.

Postromantikk (eller senromantikk): Begrepet «postromantikk» kan brukes, men det er mer nøyaktig å beskrive Grieg som en senromantisk komponist. Selv om musikken hans tøyde harmoniske grenser, gikk den ikke helt inn i den disharmonien og atonaliteten som kjennetegner mye av ekte postromantikk eller modernisme.

Impresjonisme: Grieg blir ofte sett på som en forløper til impresjonismen. Hans bruk av fargerike, ikke-funksjonelle harmonier og hans fokus på å skape atmosfære og stemning fremfor tradisjonell strukturell utvikling var svært innflytelsesrik på komponister som Debussy og Ravel. Selv om han ikke selv var impresjonist, la hans harmoniske språk grunnlaget for satsen.

Kort sagt er «9 barnestykker» et typisk eksempel på norsk senromantikk. Det er en blanding av tradisjonelle romantiske former med nyskapende harmonier og en sterk nasjonalistisk vri, som varsler impresjonismens teksturelle og atmosfæriske interesser.

Analyse, veiledning, tolkning og viktige poeng å spille på

Å analysere og tolke Edvard Griegs «9 barnestykker», EG 103, for en pianist krever oppmerksomhet på de subtile detaljene i stilen hans. Selv om stykkene er relativt korte og teknisk tilgjengelige for pianister på et senere mellomnivå, er de fulle av musikalske og emosjonelle nyanser som krever nøye vurdering.

Her er en analyse og noen viktige punkter for å spille samlingen:

Generell analyse og tolkning
Stemningsfulle titler: Griegs titler er ikke bare merkelapper; de er en direkte veiledning til det emosjonelle og billedlige innholdet i hvert stykke. «Perlen» antyder noe dyrebart og delikat, «Bønn» krever en høytidelig og introspektiv stemning, og «En drøm» bør spilles med en viss drømmende, utenomjordisk kvalitet. Tenk alltid på tittelen som utgangspunkt for tolkning.

Rytmiske nyanser: Selv om rytmene kan virke enkle, har Griegs musikk ofte et fleksibelt, nesten improvisasjonspreg. Vær nøye med subtile temposvingninger, rubato og måten musikken «puster» på. Dette er et sentralt kjennetegn ved romantisk musikk og et avgjørende element i Griegs stil.

Harmonisk farge: Griegs bruk av harmoni er et av de mest særegne trekkene ved musikken hans. Ikke bare spill notene; lytt etter fargen på hver akkord. Legg merke til hvordan han bruker modale harmonier (ofte som fremkaller norsk folkemusikk) og kromatikk for å skape uventede og vakre lyder. Balansen mellom melodien og den støttende harmonien er avgjørende.

Pedaling: Bruk av pedalen er viktig for å fange den frodige, resonante lyden i Griegs musikk. Pedalen kan brukes til å opprettholde harmonier, skape en bølge av lyd og koble sammen melodiske fraser. Vær imidlertid forsiktig så du ikke overpedaler, da dette kan gjøre at musikken høres grumsete ut. Bruk øret til å finne riktig balanse, spesielt i de mer delikate passasjene.

Viktige punkter for å spille piano
“Andante, Ruhig feierlich” (Rolig og høytidelig):

Tolkning: Fokus på en rik, fyldig og legato lyd. Stemningen er seriøs og edel.

Spilletips: Vær oppmerksom på stemmeføringen. Melodien skal synge ut over de tilhørende akkordene. Bruk et dypt, varmt preg og et jevnt tempo, slik at det er rom for subtile tempoendringer ved fraseavslutninger.

“Perlen” (Perlen):

Tolkning: Dette stykket er delikat og lyrisk. Tenk på den stille skjønnheten og det skimrende uttrykket til en perle.

Spilletips: Et lett og rent preg er avgjørende. De arpeggioerte figurene bør spilles med en perleaktig jevnhet. Melodien bør formes nøye, med en forsiktig stigning og fall.

“Ved Gellerts grav” (ved Gellerts grav):

Tolkning: Stemningen er dyster og reflekterende, som et stille minnestund.

Spilletips: Dette stykket krever et følsomt anslag og dynamisk kontroll. Akkordene bør spilles med en myk, men resonant lyd. Basslinjen må være jordet og stødig, som en bjelleklang.

«Bønn » (Bønn):

Tolkning: Et svært uttrykksfullt og inderlig stykke. Stemningen er preget av oppriktig hengivenhet og kontemplasjon.

Spilletips: Dette er et flott stykke for å jobbe med legato-touch og sangtone. Melodien i høyre hånd må spilles med en vakker, vedvarende kvalitet. Venstrehåndsakkompagnementet skal være rolig og støttende, aldri overdøvende.

“Tap” (tap):

Tolkning: Et melankolsk og sørgmodig stykke. Tittelen taler for seg selv.

Spilletips: Teksturen er ofte sparsom, så hver tone teller. Dissonansene og kromatikk bør fremheves for sin emosjonelle effekt. Tempoet bør være sakte og bevisst, med en følelse av sorg og stille fortvilelse.

“Fem å rsdagen” (femårsdagen):

Tolkning: Et plutselig humørskifte til noe gledelig og festlig. Dette er et lyst og festlig stykke.

Spilletips: Det raske tempoet krever ren og presis artikulasjon. Musikken skal være livlig og energisk, med et sterkt rytmisk driv. Den dynamiske kontrasten mellom forte- og pianopartiene skal være klar og effektiv.

“Allegretto med motorsykkel”:

Tolkning: Et danselignende stykke med en livlig, men likevel mild karakter. Det har en folkelig enkelhet.

Spilletips: Fokuser på et klart og spenstig anslag. Venstrehånden gir et konsistent rytmisk grunnlag, mens høyrehånden spiller en sjarmerende, fengende melodi.

“Scherzo”:

Tolkning: Dette er et lekent og rampete stykke. Det er fullt av overraskelser og raske, lette passasjer.

Spilletips: Det mest teknisk krevende stykket i settet. Det krever et lett og raskt anslag, med strålende, raske skalaer og arpeggio-passasjer. De dynamiske skiftene og aksentene er avgjørende for å fange «scherzo»-karakteren.

“En drøm “:

Tolkning: Det siste stykket er en vakker, fredelig og introspektiv avskjed. Det skal høres ut som et kjært minne eller en søt, svinnende drøm.

Spilletips: Et vedvarende, mykt preg er nødvendig. Tempoet bør være avslappet, med mye rubato for å gi det en fri, drømmeaktig kvalitet. Harmoniene er spesielt rike i dette stykket, så lytt nøye til lydblandingene.

Ved å tilnærme seg hvert stykke med en kombinasjon av teknisk presisjon og kunstnerisk følsomhet for Griegs unike musikalske språk, kan en pianist virkelig bringe denne fantastiske samlingen til live.

Historikk

Edvard Grieg komponerte «9 barnestykker», EG 103, i 1897. Samlingen, selv om den ikke har fått et opusnummer av Grieg selv, er en del av et verk som viser hans livslange dedikasjon til å komponere for piano. Som pianist og lærer forsto Grieg viktigheten av tilgjengelige, men musikalsk givende stykker for elever.

Disse verkene ble til på et tidspunkt da Grieg, midt i 50-årene, var en berømt nasjonalhelt i Norge og en viktig skikkelse innen europeisk musikk. Han hadde allerede komponert mange av sine mest berømte verk, inkludert klaverkonserten og Peer Gynt-suitene. Han sluttet imidlertid aldri å skrive korte, intime verk for piano, en form han utmerket seg i.

«9 barnestykker» kan sees i sammenheng med Griegs større samling av «lyriske stykker», som han komponerte over en periode på flere tiår. Begge samlingene demonstrerer hans mestring av den musikalske miniatyren – korte, karakterdrevne verk som er fylt med melodi, følelser og harmonisk farge. Mens de «lyriske stykkene» generelt er mer komplekse, deler «barnestykkene» den samme estetikken og er et ideelt inngangspunkt til Griegs verden for yngre eller mindre avanserte pianister.

Samlingen var sannsynligvis ment for pedagogiske formål, men det er viktig å merke seg at Grieg ikke «forenklet» stilen sin for barn. I stedet destillerte han sitt musikalske språk til en mer konsis og direkte form. Stykkene, med sine klare strukturer og stemningsfulle titler, fungerer som en bro mellom de tekniske kravene til en pianostudent og det kunstneriske uttrykket til en moden komponist.

Samlingens historie er ikke knyttet til noen stor begivenhet eller personlig tragedie, men snarere til Griegs kontinuerlige kunstneriske produksjon og hans dype tilknytning til pianoet. Den står som et stille vitnesbyrd om hans tro på at selv den enkleste musikken kan være gjennomsyret av dyp skjønnhet og nasjonal karakter.

Episoder og quiz

«9 barnestykker», EG 103, av Edvard Grieg er ikke et verk som er gjennomsyret av dramatiske historiske episoder eller utbredt offentlig trivialitet slik som noen av hans mer berømte stykker. Imidlertid inneholder dets tilblivelse og kontekst fortsatt noen interessante detaljer.

Her er noen småting om samlingen:

En dedikasjon til en ung student: Samlingen er dedikert til «Fräulein Ludovisca Riis». Denne dedikasjonen til en spesifikk ung kvinne antyder at verkene ikke bare var en abstrakt idé, men sannsynligvis ble skrevet med en bestemt student i tankene. Denne forbindelsen til en virkelig person forsterker samlingens pedagogiske formål.

Et verk fra Griegs «Indian summer»: Samlingen ble komponert i 1897, en periode i Griegs liv da han var en moden og internasjonalt anerkjent komponist. Den blir ofte omtalt som et verk fra hans «Indian summer», en tid da han fortsatt komponerte aktivt, men kanskje med mindre av den ungdommelige ilden fra sine tidligere verk. I stedet viser disse stykkene en komponist i fred, som destillerer sitt musikalske språk til dets mest elegante og uttrykksfulle former.

Et glimt inn i Griegs nasjonalisme: Selv om stykkene er ment for barn, er de preget av Griegs dype sans for norsk nasjonalisme. Han bruker de modale harmoniene og rytmiske mønstrene som er karakteristiske for norsk folkemusikk, selv uten å sitere en spesifikk folkemelodi direkte. Dette demonstrerer hvor dypt forankret hans nasjonale identitet var i hans musikalske språk, selv når han skrev i en liten, intim skala.

En kobling til Robert Schumann: Grieg var en stor beundrer av Robert Schumann, og musikken hans, spesielt pianoverkene hans, viser en sterk innflytelse. Schumanns «Kinderszenen» (Scener fra barndommen) er en åpenbar forløper til Griegs «Barnestykker». Begge komponistene skapte samlinger av korte, karakterdrevne verk som utforsket barndommens verden med emosjonell dybde og følsomhet, snarere enn bare tekniske øvelser. Griegs samling kan sees på som et norsk svar på denne tyske tradisjonen.

Et verk uten opusnummer: Grieg var omhyggelig med å organisere sine publiserte verk med opusnumre. Han tildelte imidlertid ikke et verk til «9 barnestykker». Dette er ikke en indikator på kvaliteten, men det antyder at han så på det som et mer personlig eller pedagogisk prosjekt, atskilt fra sine større publiserte verk som «Lyriske stykker» eller sonater. «EG 103» er en del av «EG»-katalogen, som ble satt sammen posthumt for å organisere verkene hans uten opusnumre.

Lignende komposisjoner / dresser / kolleksjoner

Edvard Griegs «9 barnestykker», EG 103, tilhører en tradisjon med å komponere korte, beskrivende pianostykker for pedagogisk og hjemmebruk, en trend som blomstret i romantikken. Disse samlingene er kjent for sine lyriske melodier, uttrykksfulle stemninger og tilgjengelige tekniske krav, noe som gjør dem ideelle for pianister i utvikling.

Her er noen lignende komposisjoner, suiter eller samlinger som deler disse egenskapene:

Fra romantikken:

Robert Schumann, Kinderszenen (Scener fra barndommen), Op. 15: Dette er uten tvil den mest berømte og innflytelsesrike samlingen av denne typen. Komponert nesten 60 år før Griegs, er det et sett med tretten stemningsfulle stykker, inkludert den elskede «Träumerei». I likhet med Griegs verk fokuserer det på å fange stemninger og bilder fra barndommen med stor ømhet og emosjonell dybde.

Robert Schumann, Album für die Jugend (Album for de unge), Op. 68: Denne samlingen er mer åpenlyst pedagogisk enn Kinderszenen, med stykker arrangert i stigende vanskelighetsgrad. Den inkluderer stykker som «Den ville rytteren» og «Den glade bonden», som tilbyr et bredt spekter av musikalske karakterer og tekniske utfordringer for elevene.

Pjotr Iljitsj Tsjaikovskij, Album for de unge, Op. 39: Tsjaikovskijs samling er en russisk motpart til Schumanns. Den inneholder tjuefire stykker, hvert med en beskrivende tittel, som spenner fra «Morgenbønn» til «Den dreveren». Stykkene er fylt med Tsjaikovskijs karakteristiske melodiske ynde og dramatiske stil.

Felix Mendelssohn, Lieder ohne Worte (Sanger uten ord): Selv om de ikke er spesielt for barn, er disse korte, lyriske stykkene en hjørnestein i den romantiske miniatyren. De er et godt eksempel på det romantiske idealet om å skape en «sang» for piano, en kvalitet som er svært tilstede i Griegs verk.

Fra senromantikken og tidlig på 1900-tallet:

Edward MacDowell, Woodland Sketches, Op. 51: Denne samlingen av ti korte stykker av den amerikanske komponisten er et senromantisk mesterverk. Den er svært beskrivende, med titler som «Til en villrose» og «Til en vannlilje», og er full av rik harmoni og stemningsfulle bilder, omtrent som Griegs musikk.

Dmitri Kabalevsky, 24 stykker for barn, op. 39: Kabalevskys verk beveger seg inn i det 20. århundre og er en moderne klassiker innen pedagogisk pianomusikk. Selv om det harmoniske språket er mer moderne enn Griegs, er stykkene fortsatt karakterdrevne og vakkert skrevet, med titler som «En liten fabel» og «Dans».

Béla Bartók, for barn: Bartóks samling er et unikt og viktig bidrag til sjangeren. Det er en serie korte, tilgjengelige stykker basert på ungarske og slovakiske folketoner. Denne samlingen er et fantastisk eksempel på en komponist som bruker folkemusikk som grunnlag for pedagogiske verk, en praksis Grieg også omfavnet.

(Denne artikkelen ble generert av Gemini. Og det er bare et referansedokument for å oppdage musikk du ikke kjenner ennå.)

Best Classical Recordings
on YouTube

Best Classical Recordings
on Spotify

Apuntes sobre 9 Children’s Pieces, EG 103 de Edvard Grieg: información, análisis y tutorial de interpretación

Descripción general

Las “9 Piezas Infantiles” de Edvard Grieg, EG 103, son un conjunto de piezas para piano compuestas en 1897. La colección destaca por su simplicidad y encanto, lo que la hace accesible a pianistas de nivel intermedio. Las piezas son un testimonio de la capacidad de Grieg para crear un sentido de identidad musical noruega, incluso en obras más breves e íntimas.

Una descripción general de las piezas es la siguiente:

La colección consta de nueve piezas cortas para piano solo.

Los títulos, a menudo tanto en noruego como en alemán, sugieren una gama de estados de ánimo e imágenes, como “La Perla”, “Oración”, “Pérdida” y “Un sueño”.

El estilo musical es característico del Romanticismo de Grieg, incorporando melodías líricas, armonías ricas y un enfoque en la expresión de la emoción y la atmósfera.

Aunque están destinadas a un público más joven o como piezas pedagógicas, no son simplistas y muestran la inventiva armónica y melódica del compositor.

El conjunto es un buen ejemplo del uso que hace Grieg de piezas para piano cortas y evocadoras, una forma que exploró con frecuencia, más famosamente en su colección más grande de “Piezas líricas”.

Lista de piezas

1 Andante, Ruhig feierlich (Andante, tranquilo y solemne)

2 Perlen / La Perla

3 Ved Gellerts grav / En la tumba de Gellert

4 B ø nn / Oración

5 Toque / Pérdida

6 Fem å rsdagen / El quinto aniversario

7 Allegretto con moto (Moderadamente rápido, con movimiento)

8 Scherzo

9 En dr ø m / Un sueño

Características de la música

Las “9 Piezas Infantiles” de Edvard Grieg, EG 103, muestran muchas de sus características musicales distintivas a menor escala, lo que las convierte en una excelente introducción a su estilo. La colección, aunque concebida con fines pedagógicos, es un microcosmos de las tendencias románticas y nacionalistas más amplias de Grieg.

A continuación se presentan algunas de las características musicales clave de la colección:

Melodías líricas y profundidad emocional: Grieg fue un maestro melodista, y estas piezas no son la excepción. A menudo presentan melodías sencillas, con un aire de canción, profundamente expresivas y evocadoras de una amplia gama de emociones, desde la solemnidad de «Prayer» hasta la extravagancia de otras piezas. Este es un rasgo característico de su estilo romántico, que priorizaba el sentimiento y la expresión personal.

Innovación armónica: El lenguaje armónico de Grieg es un sello distintivo de su música, y lo demuestra incluso en estas breves obras. Utiliza progresiones de acordes coloridas y a menudo sorprendentes, que incluyen cromatismo y modulaciones inusuales. Esta armonía innovadora añade profundidad y una sensación de misterio o tensión a la música, anticipando a los compositores impresionistas que le seguirían.

Influencia del folklore noruego: Como compositor nacionalista, la música de Grieg está profundamente arraigada en las tradiciones folclóricas de Noruega. Si bien no cita explícitamente melodías folclóricas en esta colección, a menudo incorpora los ritmos, modos (como los modos dórico y lidio) y contornos melódicos de la música folclórica noruega. Esto confiere a las piezas un distintivo sabor nacional que las conecta con los paisajes y la cultura de su tierra natal.

Forma y estructura en miniatura: Grieg destacó por escribir piezas breves y de carácter, y esta colección es un ejemplo perfecto. Cada pieza es una instantánea musical concisa, a menudo siguiendo una estructura simple como la ABA. Su brevedad y claridad formal las hacen muy accesibles para intérpretes y oyentes, demostrando que una expresión potente no requiere una composición a gran escala.

Variedad de estados de ánimo: Los títulos de las piezas insinúan los diversos estados de ánimo que Grieg explora. Pasa de lo tranquilo y reflexivo (“La Perla”, “En la tumba de Gellert”) a lo más enérgico y lúdico (“Scherzo”). Esta gama emocional, que va de la melancolía a la alegría, es un elemento central de la sensibilidad romántica de Grieg.

En resumen, “9 Children’s Pieces” es una colección encantadora y accesible que representa eficazmente la personalidad musical de Grieg: lírica y emocionalmente resonante, armoniosamente inventiva y profundamente conectada con su herencia noruega, todo dentro del elegante marco de la corta pieza para piano.

Estilo(s), movimiento(es) y período de composición

Las “Nueve piezas infantiles” de Edvard Grieg, EG 103, son una obra del Romanticismo tardío, compuesta en 1897. Para comprender su estilo, conviene desglosar los diferentes aspectos sobre los que ha preguntado:

¿Viejo o nuevo en aquella época?
En el momento de su composición, la música de Grieg se consideraba parte de la tradición romántica tardía, consolidada aunque en constante evolución. Si bien su lenguaje armónico era a menudo fresco y vanguardista, no era tan radicalmente “nuevo” como la música de sus contemporáneos que se adentraban en el modernismo, como Debussy o Schoenberg. La música de Grieg fue una culminación y un refinamiento del Romanticismo, más que una ruptura total con él.

¿Tradicional o innovador?
La música es una mezcla de ambos. Es tradicional en su uso de formas y estructuras establecidas (como la pieza de carácter) y su dependencia de los ideales expresivos románticos. Sin embargo, es innovadora en su paleta armónica y su profunda integración de los modismos folclóricos noruegos. La singular combinación de armonías modales, cromatismo y fragmentos melódicos de inspiración folclórica de Grieg hizo que su sonido fuera distintivo e influyente en compositores posteriores, en particular en aquellos asociados con el impresionismo.

¿Polifonía o monofonía?
La música no es estrictamente monofónica ni polifónica, sino homofónica con elementos polifónicos. La textura dominante es una melodía clara y lírica, apoyada por un acompañamiento de acordes. Esto es típico del estilo romántico, que priorizaba una única línea melódica expresiva. Sin embargo, Grieg suele utilizar contramelodías o voces interiores que crean una textura más rica y polifónica, aunque el enfoque principal se mantiene en la melodía principal.

¿Clasicismo, Romanticismo, Nacionalismo, Impresionismo, Postromántico o Modernismo?
Las clasificaciones más precisas del estilo de Grieg en esta colección son:

Romántico: Este es el estilo predominante. Las piezas son muy expresivas, cargadas de emoción y centradas en una melodía lírica y una rica armonía.

Nacionalismo: Grieg fue una figura central del movimiento nacionalista noruego en la música. Si bien no cita explícitamente canciones populares en esta colección, la influencia se percibe profundamente en los contornos melódicos, los ritmos y las armonías modales que evocan un carácter típicamente noruego. Este es uno de los aspectos más importantes de su estilo.

Posromanticismo (o Romanticismo Tardío): Se puede usar el término “posromántico”, pero es más preciso describir a Grieg como un compositor romántico tardío. Si bien su música traspasó los límites armónicos, no entró plenamente en la disarmonía y la atonalidad que caracterizan gran parte del auténtico posromanticismo o modernismo.

Impresionismo: Grieg suele considerarse un precursor del impresionismo. Su uso de armonías coloridas y no funcionales, y su enfoque en la creación de atmósferas y atmósferas, en lugar del desarrollo estructural tradicional, influyeron enormemente en compositores como Debussy y Ravel. Si bien no era impresionista, su lenguaje armónico sentó las bases del movimiento.

En resumen, “9 Piezas Infantiles” es un ejemplo por excelencia del Romanticismo tardío noruego. Es una fusión de formas románticas tradicionales con armonías innovadoras y un fuerte sabor nacionalista, que anticipa los intereses texturales y atmosféricos del Impresionismo.

Análisis, tutorial, interpretación y puntos importantes para jugar

Analizar e interpretar las “9 Piezas Infantiles” de Edvard Grieg, EG 103, para un pianista requiere atención a los sutiles detalles de su estilo. Si bien las piezas son relativamente cortas y técnicamente accesibles para intérpretes de nivel intermedio avanzado, están llenas de matices musicales y emocionales que requieren una cuidadosa consideración.

A continuación se presenta un análisis y algunos puntos importantes para jugar la colección:

Análisis general e interpretación
Títulos evocadores: Los títulos de Grieg no son simples etiquetas; son una guía directa del contenido emocional y pictórico de cada pieza. «La Perla» evoca algo precioso y delicado, «Oración» requiere un tono solemne e introspectivo, y «Un sueño» debe interpretarse con cierta cualidad onírica y sobrenatural. Considere siempre el título como punto de partida para su interpretación.

Matices rítmicos: Aunque los ritmos puedan parecer sencillos, la música de Grieg suele tener un aire flexible, casi improvisado. Preste mucha atención a las sutiles fluctuaciones de tempo, al rubato y a la forma en que la música “respira”. Esta es una característica clave de la música romántica y un elemento crucial del estilo de Grieg.

Color armónico: El uso de la armonía por parte de Grieg es uno de los rasgos más distintivos de su música. No te limites a tocar las notas; presta atención al color de cada acorde. Observa cómo utiliza armonías modales (que a menudo evocan la música folclórica noruega) y el cromatismo para crear sonidos inesperados y hermosos. El equilibrio entre la melodía y la armonía que la acompaña es crucial.

Pedaleo: El uso del pedal es esencial para capturar el sonido exuberante y resonante de la música de Grieg. El pedal puede usarse para sostener armonías, crear un baño de sonido y conectar frases melódicas. Sin embargo, tenga cuidado de no pedalear demasiado, ya que puede hacer que la música suene turbia. Use su oído para encontrar el equilibrio adecuado, especialmente en los pasajes más delicados.

Puntos importantes para tocar el piano
“Andante, Ruhig feierlich” (Tranquilo y solemne):

Interpretación: Enfoque en un sonido rico, pleno y legato. El tono es serio y noble.

Consejos para tocar: Presta atención a la sonoridad. La melodía debe destacarse sobre los acordes que la acompañan. Usa un toque profundo y cálido y un tempo constante, permitiendo sutiles cambios de tempo al final de las frases.

“Perlen” (La Perla):

Interpretación: Esta pieza es delicada y lírica. Piense en la serena belleza y el brillo de una perla.

Consejos para tocar: Un toque ligero y limpio es crucial. Las figuras arpegiadas deben tocarse con una uniformidad impecable. La melodía debe moldearse con cuidado, con subidas y bajadas suaves.

“Ved Gellerts grav” (En la tumba de Gellert):

Interpretación: El estado de ánimo es sombrío y reflexivo, como un momento tranquilo de recuerdo.

Consejos para tocar: Esta pieza requiere un toque sensible y control dinámico. Los acordes deben tocarse con un sonido suave pero resonante. La línea de bajo debe ser firme y estable, como el tañido de una campana.

“B ø nn” (Oración):

Interpretación: Una pieza muy expresiva y emotiva. El ambiente es de sincera devoción y contemplación.

Consejos para la interpretación: Esta es una pieza excelente para trabajar el legato y el tono. La melodía de la mano derecha debe tocarse con una calidad hermosa y sostenida. El acompañamiento de la mano izquierda debe ser suave y de apoyo, sin eclipsar la melodía.

“Golpe” (pérdida):

Interpretación: Una pieza melancólica y triste. El título lo dice todo.

Consejos para la interpretación: La textura suele ser escasa, por lo que cada nota cuenta. Las disonancias y los cromatismos deben resaltarse por su impacto emocional. El tempo debe ser lento y pausado, con una sensación de dolor y una silenciosa desesperación.

“Fem å rsdagen” (El quinto aniversario):

Interpretación: Un cambio repentino de humor hacia algo alegre y festivo. Esta es una pieza alegre y festiva.

Consejos para la interpretación: El tempo rápido requiere una articulación limpia y precisa. La música debe ser vivaz y enérgica, con un fuerte impulso rítmico. El contraste dinámico entre las secciones de forte y piano debe ser claro y efectivo.

“Alegretto con moto”:

Interpretación: Una pieza danzaria con un carácter vivaz y a la vez delicado. Posee una sencillez folclórica.

Consejos para tocar: Concéntrese en un toque claro y dinámico. La mano izquierda proporciona una base rítmica consistente, mientras que la derecha toca una melodía encantadora y cadenciosa.

“Scherzo”:

Interpretación: Esta pieza es lúdica y traviesa. Está llena de sorpresas y pasajes ágiles y ligeros.

Consejos para la interpretación: La pieza técnicamente más exigente del conjunto. Requiere un toque ligero y ágil, con escalas y arpegios brillantes y ágiles. Los cambios de dinámica y los acentos son cruciales para capturar el carácter del scherzo.

“En dr ø m” (Un sueño):

Interpretación: La pieza final es una despedida hermosa, serena e introspectiva. Debe sonar como un recuerdo preciado o un dulce sueño que se desvanece.

Consejos para tocar: Se requiere un toque suave y sostenido. El tempo debe ser relajado, con mucho rubato para darle una sensación de libertad y de ensueño. Las armonías son particularmente ricas en esta pieza, así que preste atención a las combinaciones de sonidos.

Al abordar cada pieza con una combinación de precisión técnica y sensibilidad artística hacia el lenguaje musical único de Grieg, un pianista puede realmente dar vida a esta maravillosa colección.

Historia

Edvard Grieg compuso las “9 Piezas Infantiles”, EG 103, en 1897. La colección, aunque no le asignó un número de opus el propio Grieg, forma parte de una obra que demuestra su dedicación de toda la vida a la composición para piano. Como pianista y profesor, Grieg comprendió la importancia de contar con piezas accesibles y, a la vez, musicalmente enriquecedoras para los estudiantes.

La creación de estas piezas se produjo en una época en la que Grieg, de unos cincuenta y tantos años, era un célebre héroe nacional en Noruega y una figura clave de la música europea. Ya había compuesto muchas de sus obras más famosas, como el Concierto para piano y las suites de Peer Gynt. Sin embargo, nunca dejó de escribir obras breves e íntimas para piano, estilo en el que destacó.

“9 Piezas Infantiles” se enmarca en la colección más amplia de “Piezas Líricas” de Grieg, compuesta a lo largo de varias décadas. Ambas colecciones demuestran su dominio de la miniatura musical: obras breves, con un carácter marcado, llenas de melodía, emoción y color armónico. Si bien las “Piezas Líricas” son generalmente más complejas, las “Piezas Infantiles” comparten la misma estética y son una puerta de entrada ideal al mundo de Grieg para pianistas jóvenes o menos avanzados.

La colección probablemente tenía fines pedagógicos, pero es importante destacar que Grieg no simplificó su estilo para los niños. En cambio, destiló su lenguaje musical en una forma más concisa y directa. Las piezas, con sus estructuras claras y títulos evocadores, sirven de puente entre las exigencias técnicas de un estudiante de piano y la expresión artística de un compositor maduro.

La historia de la colección no está ligada a ningún gran acontecimiento ni a ninguna tragedia personal, sino a la continua producción artística de Grieg y a su profunda conexión con el piano. Es un testimonio silencioso de su convicción de que incluso la música más sencilla puede estar imbuida de profunda belleza y carácter nacional.

Episodios y curiosidades

“9 Piezas Infantiles”, EG 103, de Edvard Grieg no es una obra cargada de dramáticos episodios históricos ni de trivialidades de gran difusión, como algunas de sus obras más famosas. Sin embargo, su creación y contexto aún guardan algunos detalles interesantes.

A continuación se ofrecen algunos detalles sobre la colección:

Dedicatoria a una joven estudiante: La colección está dedicada a la señorita Ludovisca Riis. Esta dedicatoria a una joven en particular sugiere que las piezas no fueron solo una idea abstracta, sino que probablemente fueron escritas pensando en una estudiante en particular. Esta conexión con una persona real refuerza el propósito pedagógico de la colección.

Una obra de “El verano indio” de Grieg: Esta colección fue compuesta en 1897, un período en la vida de Grieg en el que era un compositor maduro y reconocido internacionalmente. A menudo se la considera una obra de su “verano indio”, una época en la que aún componía activamente, aunque quizás con menos del ardor juvenil de sus primeras obras. En cambio, estas piezas muestran a un compositor en paz, destilando su lenguaje musical en sus formas más elegantes y expresivas.

Una mirada al nacionalismo de Grieg: Aunque las piezas están dirigidas a niños, están imbuidas del profundo sentido del nacionalismo noruego de Grieg. Utiliza las armonías modales y los patrones rítmicos característicos de la música folclórica noruega, incluso sin citar directamente una melodía folclórica específica. Esto demuestra cuán profundamente arraigada estaba su identidad nacional en su lenguaje musical, incluso al escribir a una escala pequeña e íntima.

Un vínculo con Robert Schumann: Grieg era un gran admirador de Robert Schumann, y su música, en particular sus obras para piano, muestra una fuerte influencia. Las “Kinderszenen” (Escenas de la infancia) de Schumann son un antecedente evidente de las “Piezas infantiles” de Grieg. Ambos compositores crearon colecciones de obras breves, centradas en los personajes, que exploraban el mundo de la infancia con profundidad emocional y sensibilidad, en lugar de meros ejercicios técnicos. La colección de Grieg puede considerarse una respuesta noruega a esta tradición alemana.

Una obra sin número de opus: Grieg fue meticuloso al organizar sus obras publicadas con números de opus. Sin embargo, no le asignó uno a “9 piezas infantiles”. Esto no indica su calidad, pero sí sugiere que lo consideraba un proyecto más personal o pedagógico, separado de sus principales obras publicadas, como las “piezas líricas” o las sonatas. “EG 103” forma parte del catálogo “EG”, compilado póstumamente para organizar sus obras sin número de opus.

Composiciones/Trajes/Colecciones Similares

Las “9 Piezas Infantiles” de Edvard Grieg, EG 103, se inscriben en la tradición de componer piezas cortas y descriptivas para piano, tanto para uso pedagógico como doméstico, una tendencia que floreció durante el Romanticismo. Estas colecciones son conocidas por sus melodías líricas, atmósferas expresivas y exigencias técnicas accesibles, lo que las hace ideales para pianistas en desarrollo.

A continuación se muestran algunas composiciones, suites o colecciones similares que comparten estas características:

De la época romántica:

Robert Schumann, Kinderszenen (Escenas de la infancia), Op. 15: Esta es posiblemente la colección más famosa e influyente de este tipo. Compuesta casi 60 años antes que la de Grieg, se compone de trece piezas evocadoras, incluyendo la apreciada “Träumerei”. Al igual que la obra de Grieg, se centra en capturar estados de ánimo e imágenes de la infancia con gran ternura y profundidad emocional.

Robert Schumann, Álbum para la Juventud, Op. 68: Esta colección es más claramente pedagógica que Kinderszenen, con piezas organizadas en orden creciente de dificultad. Incluye piezas como “El jinete salvaje” y “El granjero feliz”, que ofrecen una amplia gama de personajes musicales y desafíos técnicos para los estudiantes.

Piotr Ilich Chaikovski, Álbum para los Jóvenes, Op. 39: La colección de Chaikovski es la contraparte rusa de la de Schumann. Contiene veinticuatro piezas, cada una con un título descriptivo, que abarcan desde “La Oración de la Mañana” hasta “El Hombre de la Zanfoña”. Las piezas están llenas de la gracia melódica y el dramatismo característicos de Chaikovski.

Felix Mendelssohn, Lieder ohne Worte (Canciones sin palabras): Aunque no están específicamente diseñadas para niños, estas breves piezas líricas son una piedra angular de la miniatura romántica. Son un magnífico ejemplo del ideal romántico de crear una “canción” para piano, una cualidad muy presente en la obra de Grieg.

Del Romanticismo tardío y principios del siglo XX:

Edward MacDowell, Bosquejos del Bosque, Op. 51: Esta colección de diez piezas cortas del compositor estadounidense es una obra maestra del Romanticismo tardío. Es eminentemente descriptiva, con títulos como “A una rosa silvestre” y “A un nenúfar”, y está llena de rica armonía e imágenes evocadoras, muy similares a la música de Grieg.

Dmitri Kabalevsky, 24 Piezas para Niños, Op. 39: Entrando en el siglo XX, la obra de Kabalevsky es un clásico moderno de la música pedagógica para piano. Si bien el lenguaje armónico es más moderno que el de Grieg, las piezas siguen estando centradas en los personajes y bellamente escritas, con títulos como “Una Pequeña Fábula” y “Danza”.

B é la Bartó k , Para Niños: La colección de Bartó k es una contribución única e importante al género. Se trata de una serie de piezas breves y accesibles basadas en melodías folclóricas húngaras y eslovacas. Esta colección es un magnífico ejemplo de un compositor que utiliza la música folclórica como base para obras pedagógicas, una práctica que Grieg también adoptó.

(Este artículo ha sido generado por Gemini. Es sólo un documento de referencia para descubrir música que aún no conoce.)

Best Classical Recordings
on YouTube

Best Classical Recordings
on Spotify

Jean-Michel Serres Apfel Café Apfelsaft Cinema Music Códigos QR Centro Español 2024.